Indokina med Angkor, Mekong og Luang PrabangEn temareise i Vietnam, Kambodsja og Laos

Dagsprogram
2025–2026

Dag 2. Saigon, eller Ho Chi Minh‑byen
Velkommen til pulserende og livlige Saigon, Vietnams økonomiske sentrum der man straks føler at «det er her det skjer». Skyskrapere skyter i været på den andre siden av Saigonelven og danner en skarp kontrast til statuer av historiske vietnamesiske heltekonger som står isolert i rundkjøringene langs franskinspirerte avenyer. Motorsykler, biler, syklister og mobile gatekjøkken kjemper om plassen under tropiske regntrær – få steder i verden byr på et mer spennende gatebilde enn Saigon. Byen har en lang historie, fra khmerbosetning via vietnamesk handelsknutepunkt, fransk kolonihovedstad og til påvirkningen amerikanerne hadde under det som her kalles «det amerikanske kriget». På takterrassene til hoteller som Rex, Majestic og Caravelle holdt krigskorrespondentene til under krigen og rapporterte fra de såkalte «five o'clock follies». I dag er Vietnamkrigen historie, og landets økonomiske fremgang har gitt Vietnam tilnavnet «den lille dragen i Kinas skygge».

I Saigon dufter det av nytraktet kaffe og buljongen fra pho‑kjøkkenene, men her finner du også det moderne vietnamesiske kjøkkenet og mikrobryggerier som «Mørkrets Hjerte». Etter ankomst kjører vi forbi den gotiske katedralen – et av Saigons landemerker – samt det gamle postkontoret, som nesten har karakter av en gammeldags jernbanestasjon. 

Reiselederen møter dere i ankomsthallen med et rødt temaskilt.
På kvelden blir vi kjent med det vietnamesiske kjøkkenet. [M]

Dag 3. Saigon og Cu Chi‑tunnelene
Formiddagen bruker vi på å besøke de berømte og beryktede Cu Chi‑tunnelene. Tunnelene ble bygget og brukt av frigjøringsbevegelsen FNL før og under Vietnamkrigen. Det er en opplevelse å se disse kilometerlange tunnelene, enkelte bygget i tre nivåer under bakken med sove‑ og møtelokaler, sykehus med mer. Noen av tunnelene løp rett under amerikanske baser, noe som muliggjorde raske angrep og forsvinningsnumre.

Etter lunsj vender vi tilbake til Saigon. Turen går langs byens ærverdige, franskinspirerte avenyer. Vi besøker også det tidligere presidentpalasset, der de nordvietnamesiske stridsvognene som først brøt gjennom de massive portene 30. april 1975 fortsatt står. Omvisningen tar oss gjennom storslåtte saler og hemmelige kommunikasjonsrom. Sør‑Vietnam kapitulerte kort etter at palasset ble inntatt, og byen skiftet navn til Ho Chi Minh‑byen. Før Saigons fall ble nesten alle amerikanere i byen evakuert, sammen med en stor mengde sørvietnamesere. Evakueringen ble kjent som «Operation Frequent Wind», den største helikopterevakueringen i historien.

Etter all krigshistorien avslutter vi dagen med å sette av dem som ønsker det ved Ben Thanh‑markedet – et perfekt sted for å handle alt som er typisk vietnamesisk, fra tradisjonelle ao dai‑drakter til kaffe røstet med vanilje og hasselnøtter. [F‑L]

Dag 4. Mot Mekongdeltaet – de ni drakenes delta
I dag forlater vi Saigon for å oppleve det tradisjonelle livet på landsbygda. Underveis ser vi flere av den fargerike Cao Dai‑sektens templer og besøker ett av dem. I romanen *Den stillferdige amerikaner* beskriver hovedpersonen Fowler Caodaismen slik:

> «Minst én gang i året feirer caodaistene en fest ved pavestolen i Tayninh, åtti kilometer nordvest for Saigon; … Victor Hugo som helgen. Kristus og Buddha skuet fra katedralens tak ned på et østlig Walt Disney‑fantasi med drager og slanger i technicolor.»

Langs veien ser vi også risbøndenes utrettelige arbeid. Omtrent 40 % av Vietnams landareal brukes til jordbruk, og Mekongdeltaet er et av verdens største risproduksjonssystemer. Ved byen Cai Be kommer vi til en av Mekongdeltaets flodarmer, Tiên Giang, også kalt Øvre Mekong.

I tusenvis av år har ulike båttyper vært folket i deltaets eneste transportmiddel, ettersom vannstandene gjør et stabilt veinett umulig. Flere øyer er kjent for sine høykvalitetsdyrkinger av longan (drageøye) og for godsaker som ris‑popkorn og kokoskarmell.

Vi fortsetter med tradisjonell elvebåt og får innblikk i livet rundt elven. Før vi reiser videre, spiser vi lunsj i hagen hos en lokal familie. Deretter kjører bussen oss over Nedre Mekong til Can Tho, hvor vi sjekker inn for natten. Can Tho er Mekongdeltaets «hovedstad» og en av landets raskest voksende byer. Om kvelden kan du oppsøke sentrum for en hyggelig elvenær restaurant eller for å kjenne pulsen i en ekte vietnamesisk by. \\\\[F‑L]

Dag 5. Flytende marked i Cai Rang og videre mot Chau Doc
Vi starter tidlig og tar båt til den flytende markedsplassen i Cai Rang – en uforglemmelig opplevelse. Båteierne henger frukt og grønnsaker på bambusstenger slik at alle kan se varene deres. Deretter kjører vi med buss enda dypere inn i Mekongdeltaet.

Vel fremme i Chau Doc drar vi ut på Bassac‑elven til en oppdrettsfarm for størsteinfisken pangasius (kalles ofte «havabbor» på norsk). Pangasius er en av Vietnams store eksportvarer. Vi fortsetter til en landsby der chamfolket bor. I denne lille cham‑landsbyen møter vi et muslimsk samfunn. Chamerne er et av Sørøst‑Asias store kulturfolk, men kongeriket deres ble gradvis spist opp av vietnameserne på 1300‑ og 1400‑tallet. I dag er de spredt i Kambodsja, Vietnam og Malaysia. [F‑L]

Dag 6. Med båt til Phnom Penh
Dagens mål er Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Båtturen på Mekong gjennom vakker natur tar 4–6 timer, inkludert pass‑ og visumbehandling. Husk å ha rene, hele US‑dollars klare til visumet (se visumseksjonen). Turen skjer med Hang Chau‑hurtigbåt.

Mekong har sitt utspring i Himalaya, 5 100 moh. Elven stormer gjennom kløfter, videre sørover 1 200 km gjennom Sør‑Kina, danner grense mellom Myanmar og Laos, passerer Den gylne trekant, utvider seg til 4 km bredde og opptil 100 m dybde, før den ved Khone‑fallene i Sør‑Laos blir ufremkommelig. Deretter strømmer den inn i Kambodsja – hvor 60 % av proteinbehovet dekkes av fisk fra Mekong – og videre til Vietnam, hvor floden kalles «De ni drakenes elv» før den munder ut i Sør‑Kina‑havet.

Kontrastene blir tydelige: tettbefolkede områder på vietnamesisk side byttes mot enorme rismarker med færre innbyggere i Kambodsja. Rishattene endrer form; de kjegleformede erstattes av runde eller av khmer‑hodeplagg (krama). Velkommen til khmerenes rike!

Phnom Penh ble hovedstad allerede i 1453 da Angkor falt for siameserne. I 1863 gjorde franskmennene byen til kongesete igjen i sitt koloniherredømme. Vakre palasslignende kolonibygninger og arkitektoniske skatter fra khmer‑riket blander seg med forfalne hus – samtidig som skyskraperne skyter i været i raskt tempo.

I Phnom Penh spiser vi lunsj før vi tar fatt på byens mørke samtidshistorie. Da Røde Khmerer tok makten 17. april 1975, begynte en av historiens mest makabre utrensninger. By‑ og landbefolkning ble stilt opp mot hverandre, og byene ble tømt med begrunnelsen at amerikanerne planla bombing. Befolkningen pakket for tre dager, men ble borte i tre år, åtte måneder og 20 dager. «År null» startet; markeder, religion og mote ble oppløst.

Vi besøker fengselet Tuol Sleng, tidligere en videregående skole, hvor opptil 20 000 «kontrarevolusjonære» ble torturert bak to lag elektrisk piggtråd og bølgeblikkplater. De ble senere fraktet til Killing Fields for henrettelse. På Dødens felt ser du et gripende monument med beinrester og hodeskaller fra ofre i alle aldre. (Se filmen *The Killing Fields* med John Malkovich for bakgrunn til denne mørke epoken.)

Grusomhetene sluttet først i 1979; man antar at mer enn to millioner mennesker ble drept. Dagens Kambodsja har en ung befolkning født etter 1979, og Phnom Penh prøver nå å bli en ny metropol i Sørøst‑Asia.

Kvelden er fri til egne opplevelser. Byen byr på mange kafeer og takbarer, flodpromenaden gir innblikk i det gamle Phnom Penh, og en cocktail på Raffles Le Royal eller Elephant Bar anbefales. [F, snacks på båten L]

Dag 7. Phnom Penhs høydepunkter
Byrundtur i Phnom Penh. Under kong Sihanouk ble byen utbygd med brede boulevarder, parker og Art Déco‑preg.

Vi begynner ved Wat Phnom, en kunstig høyde med tempel som forteller legenden om byens grunnleggelse. Deretter besøker vi byens arkitektoniske stolthet: Kongepalasset med Sølvpagoden og den imponerende hallen for den viktige «Smaragdbuddhaen». Navnet Sølvpagoden kommer fra de 5 329 sølvflisene som dekker gulvet, hver på 1,125 kg. Oljelampene i taket kommer fra Frankrike, og blant mer enn 1 600 gaver fra ulike land står en 90 kilos gullbuddha besatt med 2 086 diamanter (den største på 25 karat). Bak buddhaene står kongens bærestol av 23 kg gull, som åtte personer trengs for å bære.

På nasjonalmuseet får vi en introduksjon til khmer‑skulpturer og en glimrende bakgrunn for kunstskattene i Angkor. Museet rommer mer enn 5 000 gjenstander i en smakfull bygning i klassisk khmer‑arkitektur. (Programmet kan bli justert slik at vi besøker palasset og Wat Phnom første dag avhengig av ankomst­tidene.) [F‑L]

Dag 8. Kambodsjansk landsbygd, fritterte edderkopper i Skuon og Sambor Prei Kuk
Vi kjører nordover mot Siem Reap. Underveis stanser vi i Skuon, 55 km nord for Phnom Penh, kjent for sine spiselige taranteller. Tradisjonen oppstod under Røde Khmerers styre da matmangel var akutt. Tarantellene er store, svarte og hårete, lever i jordhull og lokkes frem med agn. En gjennomsnittlig fangst på rundt 200 selges til frityrsteking: ben og hode spises først, den store buken er valgfri – mange hevder magen er den beste delen.

Senere får vi en introduksjon til de pre‑angkoriske templene i Sambor Prei Kuk (ca. 615–650 e.Kr.), det vakreste eksemplet på før‑angkorisk tid. Over hundre tegltempler ligger spredt i frodig vegetasjon i det som antas å ha vært Chenla‑rikets hovedstad. Tempelstilen la grunnlaget for Angkor‑periodens byggverk og er et UNESCO‑verdensarvsted.

Etter ankomst Siem Reap venter en stor opplevelse: Phare Cambodian Circus. Cirkuset ble grunnlagt av flyktninger under Røde Khmerer og har hjulpet hundrevis av khmerer med å bearbeide traumer gjennom scenekunst. Forestillingen gir et innblikk i dagens Kambodsja med sang, dans og imponerende akrobatikk. [F‑L]

Dag 9. Heldag i Angkor med Ta Prohm, Bayon, Angkor Wat og gondoltur i vollgraven
I dag besøker vi de viktigste templene i Angkor – et vidstrakt område med praktbygninger som har prydet jungelen i over tusen år. Angkor var i flere hundre år en stormakt i Sørøst‑Asia.

Da den franske orkidé­ekspedisjonen på 1800‑tallet fant Angkors templer, lot man ett tempel, Ta Prohm, bli stående som funnet: overgrodd av trær med luftrøtter på over 40 meter. Tempelruinen ble verdenskjent gjennom Angelina Jolie‑filmen *Tomb Raider*.

Millionbyen Angkor Thom hadde sju meter høye bymurer med vakttårn. Langs broen over vollgraven flankeres veien av Nagaslange‑statuer, frem mot hovedtempelet Bayon, berømt for sine hundrevis av milde, smilende ansikter som skuer ned på besøkende.

Khmerenes arkitektoniske dyktighet viser seg i et mylder av terrasser, trapper, dammer og kanaler.

Den mest berømte juvelen er Angkor Wat, viet til kong Suryavarman II, som anså seg som en inkarnasjon av Vishnu. Inngangen er imponerende: en 350 m lang steinbro fører over vollgraven. Det sentrale tårnet har en 600 m lang bas‑relieff, en av verdens lengste.

Blir været bra, avslutter vi dagen med en solnedgangstur i en liten gondol på Angkors vollgrav, med servering av drikke og mulighet til å kontemplere over Angkors storhet. [F, snacks i gondolen og champagne]

Dag 10. Luang Prabang i Laos
Avslappende formiddag før vi forlater Kambodsja og flyr til Laos og verdensarvbyen – og tidligere hovedstad – Luang Prabang.

Det gamle navnet på Laos var Lan Xang – «landet med en million elefanter». Luang Prabang utstråler ro og prakt. Her styrte laotiske konger i 600 år fra 1353. Arkitekturen er en utsøkt blanding av indokinesisk fransk kolonistil og gyldne laotiske templer med røde tak.

Belle Époque (ca. 1890–1914) var en bekymringsløs tid for franskmennene, og de reiste prakt­bygninger også i Indokina. Luang Prabang mangler Hanois og Saigons monumentalitet, men de franske byggene smelter inn i et kupert landskap preget av gylne tempeltårn.

Franskmennene introduserte murstein, keramiske takstein, brede takskjegg, lange smale vinduer, franske verandaer og balkonger. Husene var romslige og trengte mange tjenere. En regel fra *belle époque* sa at takhøyden skulle være lik rommets bredde, og vinduene dekke en tredel av veggflaten.

Luang Prabang har vært UNESCO‑verned siden 1995, med 34 bevarte templer (opprinnelig over 60) og 443 sivile bygg. Stedet ble for franskmennene et Shangri‑la av melk og honning. Lukten av nyrøstet kaffe og varme baguetter ligger i luften, mens pagoder med gullglitrende spir danner bakteppet. \\\\[F‑M]

Dag 11. Nam Ou og Pak Ou‑grottene
Formiddagen byr på elvecruise på Mekong der grønne fjell stuper bratt ned i elven, og små landsbyer dukker opp langs bredden. Laos mangler kyst, så Mekong er landets livsnerve. Vi går i land ved de hellige Pak Ou‑grottene, som rommer en fascinerende samling Buddha‑figurer fra ulike århundrer.

Vi besøker også Wat Xieng Thong, et av de uvurderlige monumentene i denne UNESCO‑byen. Luang Prabang har mange templer, men byen inviterer også til ren atmosfære‑nytelse.

Kanskje tar du turen opp til utsiktspunktet Mount Phousi for en vakker solnedgang over Mekong. [F‑L]

Dag 12. Høyhastighetstog fra Luang Prabang til Vientiane (ca. 2 timer)
I grålysningen vandrer munkene i safrangule kåper for å samle dagens mat, mens lokalbefolkningen handler ferske råvarer på livlige markeder. Å gi mat til munker er en viktig meritthandling i theravada‑buddhistiske land – og vi opplever det på nært hold.

Vi besøker også *Museum of Traditional Arts and Ethnology*, som gir innblikk i Laoss mange folkegrupper, drakter og tradisjoner.

Deretter reiser vi til hovedstaden Vientiane med høyhastighetstog. Jernbanestrekningen på 422 km ble åpnet i desember 2021; før det hadde Laos bare sju kilometer skinnegang.

Vientiane *(egentlig Vienchang)* er regionens minste hovedstad – omtrent 10 % av landets befolkning bor her. Sammenlignet med landsbyene er byen hektisk, men i regional målestokk liten.

Ved ankomst gjør vi en byrundtur (kan flyttes til dag 13 avhengig av togtidene). Vi ser den særegne «vertikale rullebanen» Patuxai, byens egen triumfbue. Ryktene sier at pengene egentlig var øremerket en flyplass. Vi besøker også That Luang, byens helligste stupa og Vientianes kjennetegn, som daterer seg til 1566.

Om kvelden samles vi til felles avskjedsmiddag. [F‑L‑M]

Dag 13. Egen tid i Vientiane
Tid til egne aktiviteter frem til avreise med fly fra Vientiane til Bangkok. \\\\[F]

Dag 14. Hjemkomst
Fylte av inntrykk fra Indokina lander vi hjemme i Skandinavia.

[F=Frokost L=Lunsj M=Middag]