Indokina med Angkor, Mekong og Luang PrabangEn temareise i Vietnam, Kambodsja og Laos

Dagsprogram
Høsten/vinteren 2026–2027

Dag 1. Avreise mot Indokina
Avreise fra Skandinavia. Flymåltider er inkludert.

Dag 2. Saigon, eller Ho Chi Minh-byen
Velkommen til vibrerende og yrende Saigon, Vietnams økonomiske nav, der man umiddelbart får følelsen av at «det er her det skjer». Skyskrapere skyter i været på den andre siden av Saigon-elven og står i kontrast til statuer av historiske vietnamesiske heltekonger, plassert alene i en rundkjøring langs en franskplanlagt aveny. Motorsykler, biler, syklister og omreisende gatekjøkken presses sammen under tropiske regntrær.

Få steder i verden har et mer spennende gatebilde enn Saigon. Byen bærer på en lang historie, fra khmerbosetning til vietnamesisk handelsby, fransk kolonihovedstad og påvirkningen fra amerikanerne under det som her kalles «den amerikanske krigen». På takterrassene på hoteller som Rex, Majestic og Caravelle holdt krigskorrespondentene til under krigen og rapporterte fra det som ble kalt «five o’clock follies». I dag er Vietnamkrigen historie, og Vietnams økonomiske under har gitt landet tilnavnet «den nye dragen», eller «den lille dragen i Kinas skygge».

I Saigon dufter det av nybrygget kaffe og fra pho-kjøkkenene, men her finnes også det moderne vietnamesiske kjøkkenet representert, samt mikrobryggerier som for eksempel «Mørkets Hjerte». Etter ankomst til Saigon kjører vi forbi den gotiske katedralen – et av Saigons landemerker – samt det gamle postkontoret, som nærmest har karakter av en ærverdig jernbanestasjon.

Om kvelden blir vi kjent med det vietnamesiske kjøkkenet. [M]

Dag 3. Saigon og Cu Chi-tunnelene
Formiddagen vies til et besøk i de berømte og beryktede Cu Chi-tunnelene. Tunnelene ble bygget og brukt av frigjøringsbevegelsen FNL før og under Vietnamkrigen. Det er en opplevelse å se disse kilometerlange tunnelene, enkelte steder bygget i tre etasjer under bakken med sove- og konferanserom, sykehus og mer til. Noen av tunnelene ble anlagt rett under de amerikanske basene, noe som muliggjorde raske angrep og like raske forsvinninger.

Etter lunsj vender vi tilbake til Saigon. Turen går langs byens historiske og franskinspirerte avenyer. Vi fortsetter med et besøk i det tidligere presidentpalasset, der de nordvietnamesiske stridsvognene som først brøt gjennom de massive portene 30. april 1975 fortsatt står igjen. Omvisningen i palasset tar oss gjennom storslåtte møterom og hemmelige kommunikasjonsrom. Sør-Vietnam kapitulerte kort tid etter at palasset ble inntatt, og byen skiftet navn til Ho Chi Minh-byen. Før Saigons fall ble nesten alle amerikanere evakuert fra byen, sammen med store mengder sørvietnamesere. Evakueringen ble kjent som «Operation Frequent Wind», den største helikopterevakueringen i historien.

Etter transport i privat kjøretøy når vi et livlig lokalt marked, der en byvandring tar sin begynnelse. Blant bodene pågår hverdagshandelen: selgere roper ut varene sine, kunder gransker grønnsaker, fisk og urter, pruter og velger det ferskeste. Lyder, farger og dufter veves sammen til et tett byliv.

Vandringen fortsetter inn i smale, trygge smug utenfor de vanlige turistløypene. Her ligger familieeide virksomheter vegg i vegg; gateplanet brukes som butikker og enkle matboder, mens boligene ligger i etasjen over.

Via boligkvarterenes passasjer når vi et mindre tempel viet Vietnams fem modergudinner. Besøket gir innblikk i en særegen trosforestilling med dype røtter i landets religiøse tradisjon.

Vandringen avsluttes ved den smale «Secret Weapons Bunker», et teknisk raffinert skjulested skjult under gulvet i et tilsynelatende ordinært Saigon-hus. Her trer historien om ventilasjonskonstruksjonen, de kamuflerte rommene og de femten soldatene som fra denne stuen deltok i angrepet på Uavhengighetspalasset, tydelig frem.

[F–L]

Dag 4. Mot Mekongdeltaet – de ni dragenes elvedelta
I dag forlater vi Saigon for det tradisjonelle livet på landsbygda. Langs veien ser vi flere av den særpregede Cao Dai-sektens fargerike templer. Vi besøker ett av disse templene. I boken *Den stille amerikaner* beskriver hovedpersonen Fowler caodaismen slik:

«Minst én gang i året feirer caodaisterne en fest ved pavestolen i Tanyin, åtti kilometer nordvest for Saigon; det skjer for å markere et frigjøringsår eller en erobring, eller til og med en buddhistisk, konfuciansk eller kristen høytid. Kapitlet om caodaismen var alltid det mest populære i mine redegjørelser for besøkende. Caodaismen, grunnlagt av en embetsmann i Cochin, var en syntese av de tre religionene. Pavestolen lå i Tanyin. En pave og kvinnelige kardinaler. Profetier via psykografi, Victor Hugo som helgen. Kristus og Buddha skuet ned fra katedralens tak over en østlig Walt Disney-fantasi med drager og slanger i technicolor.»

Underveis ser vi også risbøndenes utrettelige arbeid. Omtrent 40 % av Vietnams landareal brukes til jordbruk, og Mekongdeltaet er et av verdens største jordbrukssystemer for risdyrking. Ved stedet Cai Be kommer vi til en av Mekongdeltaets elvearmer, Tien Giang, eller den øvre Mekong-elven.

I tusenvis av år har ulike typer båter vært deltafolkets eneste transportmiddel, ettersom elvearmenes varierende vannstander har gjort et stabilt veinett umulig. I deltaet finnes flere øyer, kjent for sine kvalitetsavlinger av longan-frukt og for produksjon av godsaker som rispopcorn og kokostoffee.

Vi fortsetter med tradisjonell elvebåt og tar del i livet langs elven. Før vi reiser videre spiser vi lunsj i hagen hos en familie. Bussen tar oss over den nedre Mekong-elven, før vi kjører videre til Can Tho, hvor vi sjekker inn for natten. Can Tho er på mange måter Mekongdeltaets hovedstad og en av landets raskest voksende byer. Om kvelden kan man oppsøke sentrum for å finne en hyggelig elvenær restaurant eller kjenne pulsen i en helt genuin, vanlig vietnamesisk by. [F–L]

Dag 5. Flytende marked i Cai Rang og videre mot Chau Doc
Relativt tidlig om morgenen tar vi båt til det flytende markedet i Cai Rang – en uforglemmelig opplevelse. Båteierne henger frukt og grønnsaker på bambusstenger slik at alle kan se de førsteklasses varene. Deretter kjører vi med buss dypere inn i Mekongdeltaet.

Ved ankomst Chau Doc tar vi oss ut på Bassac-elven til en kattefiskfarm. Kattefisk er en av Vietnams store eksportvarer. Vi fortsetter til en landsby der cham-folket bor. I den lille cham-landsbyen møter vi et muslimsk samfunn. Chamerne er et av Sørøst-Asias store kulturbærende folk, men på 1300- og 1400-tallet ble deres kongerike gradvis overtatt av vietnameserne. Chamer finnes i dag spredt i land som Kambodsja, Vietnam og Malaysia.

[F–L]

Dag 6. Med båt til Phnom Penh
Dagens endemål er Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Reisen med båt på Mekong-elven går gjennom svært vakre omgivelser og beregnes å ta omtrent fire til seks timer, inkludert tid for pass- og visumhåndtering. Husk å ha med amerikanske dollar i rene, hele sedler til visumet (les mer i visumseksjonen). Reisen skjer med Hang Chau speedboat.

Mekong-elven har sitt utspring høyt oppe i Himalaya i Tibet, på 5100 meters høyde, der den fosser vilt gjennom kløfter 85 kilometer østover før den vender sørover og faller 2000 høydemeter. Deretter renner den 120 mil gjennom det sørlige Kina. Elven utgjør så en 200 kilometer lang grense mellom Myanmar og Laos, før den når Den gylne trekant og deretter den nedre Mekong som renner gjennom Laos til Luang Prabang. Senere brer elven seg ut til opptil fire kilometers bredde og kan være opptil 100 meter dyp, med 4000 øyer. Ved Khone-fossene i det sørlige Laos er elven ikke lenger farbar. Vannmengden som passerer fossene tilsvarer den i Niagarafallene. Kambodsjanerne får 60 % av sitt totale proteinbehov fra fisk fra Mekong-elven, som også huser noen av verdens største ferskvannsfisker. Mekong fortsetter inn i Vietnam, der den blir enda bredere og får navnet «de ni dragenes elv», før den til slutt renner ut i Sør-Kinahavet.

Det er tydelig hvordan landskapet endrer seg fra tettbefolket Vietnam til store rismarker med færre bosatte på kambodsjansk side. Risbøndenes sylindriske hatter blir til runde hatter eller kramas (khmernes hodeplagg). Velkommen til khmernes rike!

Phnom Penh ble hovedstad allerede i 1453, da Angkor falt for siamesernes angrep. I 1863 utropte franskmennene igjen byen til kongesete og hovedstad i sitt koloniale lydrike. Vakre, palasslignende bygninger i fransk kolonistil og store arkitektoniske skatter fra det gamle khmerriket blandes med forfalne hus og boligområder, samtidig som skyskrapere vokser frem i raskt tempo.

I Phnom Penh spiser vi lunsj før vi tar fatt på den mørke og skremmende nyere historien. Da Røde Khmer tok makten 17. april 1975, startet et av historiens mest makabre regimer sine utrenskninger. Røde Khmer satte barn mot voksne, kvinner mot menn og fremfor alt by mot land. Kambodsjas byer ble tømt under påskudd av at amerikanerne skulle bombe dem. Bybefolkningen ble bedt om å pakke for tre dager – for dem som overlevde ble det tre år, åtte måneder og tjue dager.

År null hadde begynt. Markeder, religion og mote – alt ble oppløst. En mystisk bevegelse, Angkar, som betyr «organisasjonen», hadde kontrollen og renset ut alle som på noen måte kunne utgjøre en trussel. En mer paranoid regime er vanskelig å finne. Hele befolkningen ble gjort til objekter i et enormt jordbrukseksperiment, der man uten moderne metoder forsøkte å gjenskape det gamle Angkorrikets suksess med flere risavlinger i året.

Vi besøker fengselet Toul Sleng, tidligere en videregående skole. Her ble opptil 20 000 påståtte «kontrarevolusjonære» torturert bak to lag med elektrisk piggtråd og bølgeblikk. Tilståelser ble presset frem fra alle, skyldige som uskyldige. Når man var torturert nesten til døde, ble man kjørt til Killing Fields, der man måtte grave sin egen grav. På Dødens marker ser man også et gripende monument med benrester og hodeskaller fra brutalt henrettede mennesker, fra barn til eldre. (Se filmen *The Killing Fields* med John Malkovich for bakgrunn til denne mørke epoken i Kambodsjas historie.)

De grusomhetene det kambodsjanske folket ble utsatt for frem til 1979, hører til blant verdenshistoriens verste forbrytelser. Røde Khmer forviste og henrettet trolig mer enn to millioner mennesker. Kambodsja har i dag en ung befolkning, der de fleste er født etter 1979. Dagens Phnom Penh forsøker å bli en av Sørøst-Asias nye metropoler.

Kvelden er til egen disposisjon. Dagens Phnom Penh har mye å by på, med mange kafeer og hyggelige takbarer. Gå langs elvepromenaden for å komme nær det gamle Phnom Penh, eller nyt en drink på Raffles Le Royal og Elefantbaren. [F, snacks på båten, L]

Dag 7. Phnom Penhs høydepunkter
Byrundtur i Phnom Penh. Under kong Sihanouk ble byen bygget ut for å bli en verdig hovedstad, med brede boulevarder, parker og mye art deco, inspirert av monarken.

Vi ser Phnom Penhs arkitektoniske stolthet: Kongepalasset med Sølvpagoden og den imponerende salen for den viktige «Smaragdbuddhaen». Navnet Sølvpagoden har den fått takket være de mange sølvflisene som pryder gulvet – totalt 5329 sølvfliser, hver på 1,125 kilo. Oljelampene i taket er fra Frankrike. Her finnes også over 1600 gaver fra ulike land. Inne står dessuten en 90 kilo tung gullbuddha med begge hender vendt utover, prydet med 2086 diamanter, hvorav den største i pannen veier 25 karat. Bak buddhastatuene står kongens bærestol, dekket med 23 kilo gull. Det kreves åtte personer for å bære den.

På Nasjonalmuseet får vi en introduksjon til khmernes evne til å skulptere og en utmerket bakgrunn til Angkor-epokens kunstskatter. Museet rommer ikke mindre enn 5000 gjenstander i en smakfull bygning utformet i klassisk khmerarkitektur. Avhengig av avgang kan programmet justeres slik at vi besøker palasset og Wat Phnom første dag i Phnom Penh i stedet. I løpet av dagen blir det også et besøk for å smake på Kambodsjas berømte Kampot-pepper.

[F–L]

Dag 8. Kambodsjas landsbygd og Sambor Prei Kuk
Om morgenen kjører vi nordover mot Siem Reap. Underveis stopper vi i Skuon, 55 km nord for Phnom Penh. Byen er særlig kjent for at innbyggerne spiser edderkopper. Disse ble vanlige på menyen under Røde Khmers brutale styre, da matmangel og sult var utbredt. Edderkoppene er store, svarte og hårete, lever under bakken og lokkes frem av jegere med åte før de fanges. Etter en gjennomsnittlig fangst på rundt 200 edderkopper selges de til forhandlere som frityrsteker dem. Beina og hodet spises først, mens det å spise den store buken er et personlig valg. Mange lokalboende hevder at buken er den beste delen.

Senere på dagen får vi en introduksjon til noen av de før-angkorianske templene i Sambor Prei Kuk. Disse regnes som de vakreste eksemplene fra før-angkoriansk tid og dateres til ca. 615–650 e.Kr. Over hundre mursteinstempler ligger spredt i frodig vegetasjon i det som trolig var hovedstaden i Chenla-riket. Tempelstilen anses å ha lagt grunnlaget for den senere angkorianske epoken og området står på UNESCOs verdensarvliste.

Etter ankomst til Siem Reap venter en stor opplevelse med Phare Cambodia Circus om kvelden. Sirkuset ble grunnlagt av flyktninger under Røde Khmer-perioden og har hjulpet hundrevis av khmerer med å bearbeide traumer gjennom scenekunst. Forestillingen gir et bilde av det moderne livet i Kambodsja, med sang, dans og ikke minst akrobatikk. [F–L]

Dag 9. Ta Prohm, Bayon, Angkor Wat og gondoltur i vollgraven
I dag besøker vi de viktigste templene i Angkor. Angkor er et vidstrakt område med praktfulle byggverk som i over tusen år har ligget som edelstener i jungelens grønne prakt. Angkor var i flere hundre år en stormakt i Sørøst-Asia.

Da en fransk orkidéekspedisjon på 1800-tallet fant Angkors templer overgrodd av jungel, lot man ett tempel, Ta Prohm, forbli i den tilstanden man fant det i. Ved synet av dette tempelet er det lett å forstå botanikernes forbløffelse. Mens de var opptatt med å klassifisere orkideer og sommerfugler i den dype jungelen, oppdaget de plutselig smilende ansikter, guddommelige steinfigurer og altere. Magien forsterkes av at alt er innhyllet i, og delvis skjult av, de enorme trærnes mer enn førti meter lange luftrøtter.

Ta Prohm er tempelet som ble kjent gjennom Angelina Jolie og filmen *Tomb Raider* – jungeltempelet.

Den tidligere millionbyen Angkor Thoms mektige, sju meter høye bymurer med vakttårn beskyttet datidens største by. Store, slyngende naga-slanger flankerer broen over vollgravene, like ved den gamle kongebyens viktigste tempel, Bayon.

Khmernes arkitektoniske dyktighet kommer til uttrykk i mylderet av terrasser og trapper, der intrikate systemer binder sammen dammer og kanaler. Bygningene er dekorert med hundrevis av mildt smilende ansikter som synes å se ned på de besøkende. Buddhistmunker sitter ofte her i meditasjon.

Den mest berømte tempelskatt, Angkor Wat, ble viet kong Suryavarman II, som anså seg selv som en inkarnasjon av den hinduistiske guden Vishnu. Inngangen til Angkor Wat er imponerende – man nærmer seg helligdommen via en 350 meter lang steinbro over den enorme vollgraven. Det sentrale tabernaklet prydes av en over 600 meter lang basrelieff, en av verdens lengste.

Hvis været tillater det, avsluttes dagen med en solnedgangstur i en mindre gondol i Angkors vollgrav, der drikke serveres og man får anledning til å reflektere over Angkors storhet mens solen går ned. [F, snacks på gondolen og champagne]

Dag 10. Luang Prabang i Laos
Avslappende formiddag, før vi forlater Kambodsja og flyr til Laos og verdensarvbyen – og tidligere hovedstad – Luang Prabang.

Laos’ gamle navn var Lang Chang, som betyr «De millioner elefanters land». Luang Prabang utstråler stillhet og ro, samtidig som byen glitrer av prakt. Herfra styrte de laotiske kongene landet i seks hundre år fra 1353. Luang Prabangs arkitektur er en utsøkt blanding av indokinesisk fransk kolonistil og gyldne laotiske templer med røde tak.

Belle époque var perioden (ca. 1890–1914) da franskmennene levde i fremtidstro og oppførte monumentale byggverk. Det var da franske operahus ble landemerker i Indokinas hovedsteder. Luang Prabang mangler imidlertid Saigons og Hanois monumentalitet; her smelter det franske snarere sammen med det eksisterende landskapet av kuperte fjell og gullglitrende templer med lave, sveipende, overlappende og utstikkende tak.

I Luang Prabang introduserte franskmennene nye byggematerialer som tegl og keramiske takstein. Arkitekturens hovedformål var å beskytte mot sterk sol og kraftig monsunregn. Husene har ofte store takutstikk, lange smale vinduer, franske verandaer og balkonger samt imponerende inngangspartier.

Det var store, romslige hus som krevde mange tjenere, kokker og gartnere. Et av idealene i belle époque var at takhøyden skulle være like stor som rommets bredde, og at vinduene skulle dekke en tredjedel av veggflaten. Denne stilen ble blandet med typiske laotiske motiver og ideer, og en interessant indokinesisk hybrid oppsto.

Luang Prabang har vært verdensarv siden 1995, og det er de 34 bevarte templene (opprinnelig fantes det over 60) samt de 443 sivile bygningene som utgjør verdensarven.

For franskmennene var Laos et Shangri-La med melk og honning. Luang Prabang har en høy sjarmfaktor – nesten uvirkelig – der det dufter av nybrent kaffe og varme baguetter fra kafeene, og løfter man blikket, forbløffes man over pagodenes gullglinsende tårn og spir. [F–M]

Dag 11. Nam Ou og Pak Ou-grottene
Om formiddagen nyter vi et cruise på Mekong, der grønnkledde fjell stuper bratt ned i elven og små landsbyer glir forbi langs bredden. Her renner Mekong gjennom fjellandskap, og elven trafikkeres av de karakteristiske, langsmale laotiske passasjerbåtene. Laos har ingen kyst, så Mekong er landets virkelige livsnerve. Vi går i land ved de hellige Pak Ou-grottene, som rommer en fascinerende samling Buddha-figurer fra ulike århundrer.

I dag besøker vi også et av de mest verdifulle monumentene i denne UNESCO-beskyttede byen, nemlig Wat Xieng Thong. Luang Prabang har mange templer å besøke, men er også en by man rett og slett bare vil nyte atmosfæren i.

Kanskje tar man turen opp til byens utsiktspunkt, Mount Phousi, for en vakker solnedgang med utsikt over Mekong. [F–L]

Dag 12. Fosser og bøffelfarm
I løpet av dagen forlater vi Luang Prabang og reiser ut på landsbygda, der en bøffelfarm viser hvordan gamle tradisjoner møter dagens mer bærekraftige jordbruk. Her, blant grønne jorder og langsomme bøfler, får vi høre om hvordan disse dyrene i århundrer har vært bærebjelker i landsbyenes økonomi og fortsatt spiller en sentral rolle i livet langs Mekong.

Deretter går ferden videre til Kuang Si-fossene – et naturens eget palass av kalksteinsformasjoner, der vannet fosser ned i terrasser av skimrende, turkise bassenger. Blant skogkledde skråninger og svalende vanndamp finnes det mulighet til å følge stiene oppover eller bli ved de nedre bassengene for et bad i det klare, kjølige vannet som i generasjoner har lokket både lokalbefolkning og reisende.

[F–L]

Dag 13. Hurtigtog til Vientiane
I den tidlige morgendisen vandrer munkene i sine safranfargede kapper på sin daglige almisserunde, mens lokalbefolkningen handler ferske råvarer på livlige markedsplasser. Å gi mat til munkene er en viktig fortjenesteskapende seremoni i theravadabuddhistiske land, og dette opplever vi på nært hold.

I Luang Prabang besøker vi også Museum of Traditional Arts and Ethnology, som gir et kulturelt innblikk i hvilke folkegrupper som bor i Laos og deres drakter og tradisjoner.

Deretter reiser vi til hovedstaden Vientiane med et semi-høyhastighetstog. Laos’ landskap består av teakdekkede fjell og dype daler, og landsbygda er svært innbydende. Før byggingen av denne 422 kilometer lange linjen, som ble innviet i desember 2021, hadde Laos bare sju kilometer jernbane.

Vientiane, som har et franskklingende navn (egentlig Vienchang), er regionens minste hovedstad. Rundt 10 % av landets befolkning bor her. Sammenlignet med nabolandenes hovedsteder er byen liten, men sett i forhold til andre byer i Laos er den hektisk og trafikkert.

I Vientiane avslutter vi rundreisen med en byrundtur der vi blant annet ser den merkelige «vertikale rullebanen», Patuxai – byens egen triumfbue. Ryktene sier at midlene egentlig skulle gått til en flyplass, men slik ble det ikke, og triumfbuen ble i stedet reist på 1960-tallet.

Vi besøker også That Luang, byens helligste stupa og et karakteristisk landemerke for Vientiane. Her feires de viktigste festivalene, og monumentet har en historie som går tilbake til 1566.

Om kvelden spiser vi en felles avskjedsmiddag. [F–L–M]

Dag 14. Egen tid i Vientiane
Tid til egen disposisjon frem til avreise med fly fra Vientiane til Bangkok. [F]

Dag 15. Hjemkomst
Fulle av inntrykk fra Indokina lander vi på hjemlig grunn i Skandinavia.

[F=Frokost L=Lunsj M=Middag]