Stolte Sør-Afrika
Reiseartikler
Cape Town er en av Afrikas vakreste og mest avslappende byer. Hemmeligheten med skjønnheten kan delvis forklares på samme måte som en megler bestiller en eiendoms verdi, det er tre faktorer som avgjør: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
Taubanen opp til byens mest kjente landemerke, Table Mountain, er en så åpenbar attraksjon at man har vanskeligheter med å overbevise seg selv om at det er verdt besværet. Det er det. Utsikten er vidunderlig og her finnes herlige vandringsstier opp på høyplatået, spesielt på våren – september, oktober – da området bugner av ulike vekster.
Som alle andre sørafrikanske byer er det noe ambivalent over Cape Town, hverken afrikansk eller europeisk, men en helt spesiell og meget behagelig blanding av den første og tredje verden.
Cape Town har storbyens intensitet og samtidig landlige stier, vingårder og flotte strender innenfor behagelig rekkevidde. Kapp det gode håp og den karakteristiske klippen, Cape Point, besøker man ikke bare for å føle historiens vingeslag, men også for naturopplevelsens skyld.
Ser man seg rundt i distriktene rundt omkring Cape Town, Paarl og Stellenbosch, produseres det vin i verdensklasse, noe som fra for ti år siden ikke lengre var noen hemmelighet for omverdenen.
Byen ble grunnlagt i 1652 av Jan van Riebeek. Han kaller den selvfølgelig for Kaapstad, og dette gjør også boerne den dag i dag, mens de engelskspråklige sier Cape Town. Formålet med bosetningen var å skape en sikker havn for skip fra det nederlandske ostindiske kompani. Sør-Afrika ble viktig for sjøfarten fra da Vasco da Gama dundet odden ved Kapp det gode håp i 1498 og åpnet krydderruten.
Siden da har Cape Towns betydning for sjøfarten økt da engelskmennen vendte sine blikk mot byen. I 1795 okkuperte britiske tropper Cape Town. Dette var starten på et blodig 1800-tall med flere kriger mellom engelskmennene og boerne, samtidig som Zulufolket ville ha et ord, og et eller annet vunnet slag, med i spillet.
Når den Sørafrikanske republikken ble dannet i 1910 starter boerne sitt målbevisste arbeide for å kontrollere den sørafrikanske politikken. Ved valget i 1948 tar det boerdominerte nasjonalistpartiet hjem en storseier og de slipper ikke jerngrepet om landet før i 1994.
Allerede i den første grunnloven finner man grunnene i apartheid, som etter 1948 ble forsterket. Apartheid er et av de merkeligste samfunnssystemene som noen sinne har blitt skapt, der hudfarge bestemmer alle grunnleggende menneskelige aktiviteter: hvor man bor, hvor man utdanner seg og arbeider, hvem man får omgås med, hvor man får bevege seg osv.
Når så president FW de Klerk kommer til makten er han fast bestemt på å lede landet mot demokrati. En av hans første beslutninger er å samarbeide med ANC-lederen Nelson Mandela, som på tross av sitt langvarige fangenskap, er et levende symbod for kampen mot apartheid. De Klerks forgjengerm PW Botha, hadde fengslet, torturert og sensurert seg frem helt til FN`s økonomiske sanksjoner fikk valutaen til å kolapse i 1989.
Når Nelson Mandela bli invitert inn til presidenten har han sittet fengslet på Robben Island i snart 28 år. Han blir tildelt en dress og et par spasersko. Utenfor presidentpalasset oppdager en av vaktene at Mandelas skolisser ikke er knytt. Selvfølgelig, Mandela har ikke sett skolisser på en halv menneskealder og har rett og slett glemt hvordan det gjøres. Det var slik det endte med at en hvit mann for første gang knelder foran en svart mann i Sør-Afrika.
Scenen er tatt fra en filmatisering av de historiske årene og sier å bære like sann som den er symbolsk. Mandela frigis og taler, til tross for alt han har opplevd, helt uten bitterhet om forsoning. En hel verden venter på blodbadet. Men det uteblir. Sørafrikanerne viser seg helt enkelt å være betydelig klokere mennesker enn hva man hadde sett for seg. Og begge herrene, de Klerk og Mandela, får Nobels fredspris i 1993.
Akkurat nå er trolig den mest spennende tiden i Sør-Afrikas historie. Apartheid er et onde fra fortiden og sørafrikanerne er energisk syssselsatte med å bygge opp noe nytt.
Mye av optimismen kommer fra hva landet har oppnådd de senere årene, men også fra en stolthet over landets skjønnhet.
Øst for Cape Town, sør sydkysten, strekker den naturskjønne Garden Route seg, 22 mil fra Mossel Bay til Storms River. Kyststrekningen kantes av store laguner med sanddyner og fantastiske hvite strender.
Langs sydkysten hekker også pingviner. Vil man se den andre mosomme fuglearten i Sør-Afrika, struts, får man dog søke litt lengre inn i landet. Strutseoppdrett er fortsatt en stor næring i landet, selv om det er en stund siden strutsefjær ble umoderne, er det delikate kjøttet en stor vare.
Dyrelivet er en av Sør-.Afrikas store tilganger, og det finnes 13 velholdte nasjonalparker og 160 større naturreservat i landet. Den største er Kruger National Park, som ikke bare er en av de mest kjente nasjonalparker i verden, den er også en av de største og eldste – den fylte 100 år i 1998.
Her er man neste garantert til å få se «The Big Five»: løve, leopard, bøffel, elefant og nesehorn. Dessuten finnes det også antiloper, sjiraffer og flodhester her. Selv om man har sett disse dyrene i en dyrepark og mange naturfilmer, kan det ikke overgå følelsen man får av å se dyrene i sine naturlige omgivelser.
Krugerparken er likevel langt ifra et villmarkseventyr, den er utrolig velorganiser og meget populær, Parkens størrelse gjør likevel at man, uten anstrengelser, kan finne et sted for seg selv. Parken er cirka 35 mil lang og 6 mil bred og inneholder 200 mil bilvei.
Like brokene som faunaen er også befolkningen. Det er et multikulturelt samfunn med strengt definerte undergrupper.
Lika brokig som faunan är befolkningen. Det är ett multikulturellt samhälle med hårt definierade undergrupper. De etniske forskjellene, som tidligere var et grunnbilde i samfunnsystemet, begynner nå sakte med sikkert å miste sin betydning.
Sørafrikanerne begynner i stedet å gjenoppta sin kultur. Kunstgallerier og konsertsaler begynner igjen å fylles med kunst og musikk som lenger var undertrykt, eller kun forbeholdt visse nyanser av hudfargen, og de som så Sør-Afrika delta i fotball-VM fikk se et lag som var like brokete som de tidligere kolonialmaktenes lag.
