Drømmen om Japan
Reiseartikler
Det er midsommarafton (sankthansaften) og fascinerende nok finnes det et sted i Japan der denne ursvenske tradisjonen feires med samme følelse som i Sverige: Sweden Hills i den lille byen Tobetsu, på nordøya Hokkaido. Tobetsi er venneby med Leksant og siden ritualer alltid har spilt en veldig stor rolle i japanernes liv, jukser man ikke med detaljene, men feirer inngangen til sommeren på samme måte som sin svenske venneby.
Det finnes flere likheter mellom Sverige og Japan, som for eksempel kjærligheten til årstidene. Deres betydning er stor i et land der man er utsatt for store naturkrefter. Mange forknipper Japan med vårens kirsebærblomstring – sakura – som starter i slutten av mars. Den signaliserer starten på våren og jordbrukssesongen. I mai avholdes en festival for azaelablomstringen, og i juni er glåregnets og irisenes tid. På høsten spraker de orangefargede lønnen, og krystantemum i forskjellige bonsaiformer stilles ut i templer og helligdommer. På vinteren beundrer man hvordan snøen elegant brer seg ut over bambusgressets spredte blader og noen japanere vier tiden under der aller første snøfallet til yukimisake – som bokstavelig talt betyr å drikke sake og se på snøen.
Japan blir ofte kalt for «gudenes øy» og japanerne blir ansett å se på ting med hjertet, å bli lettrørt av naturens skiftninger og dermed innse forgjengeligheten i våre liv. Samtidig har man en zenbuddhistisk-konfuciansk pliktfølelse for de oppgavene de utfører. Besøkende kan ikke unngå å legge merke til hvordan hvert enkelt individ tar sin yrkesrolle på det aller største alvor. Rengjøringspatruljer med en gjennomsnittsalder på 52 år regngjør et shinkasetog på syv minutter og personalet på varehus som Mitsukoshi gjør innpakking av gaver til en stor kunst.
Som besøknede blir man også fascinert av en kultur der togene har avgang nøyaktig etter rutetabell og suser forbi gamle treslott i 300 kilometer i timen. I japan kan et brudepar like så gjerne vies ifølge urgamle shamanistiske shinto-ritualer som av en robotprest.
Japan er også et land der perfekt arrangerte hageanlegg, skapt av mennesker som vier tiden sin til teseremonier eller meditasjon, møter en «plastic-fantastic-kultur» med støyende spillejaller med Pachino-automater, og utenfor restaurantene viser man plastkopier av maten som serveres. Tokyo er dog stort sett stille og velluktende. Asfalten er lyddempende og søppelbilene har luftrensere!
Det er lett å hengi seg til eksotisme når man tenker på Japan. Men landet kan ikke avfeies som et antropologisk kuriosum. Japanerne utførte et økonomisk mirakel når de løftet landet ut av ruinene etter 2. verdenskrig, og japanske produkter er i dag veletablerte og velrennomerte på verdensmarkedet.
Allikevel kan Japan føles som en nesten uvirkelig dagdrøm når man ser hvordan isselgerne forlater sin fryseboks ulåst og går hjem når lokalpolitiets viktigste oppgave er å vise bortkomne personer på rett vei, eller når man ser eldre, ubevepnede menn håndtere verditransportene. I Japan er dette hverdagen. Futuristisk, kontrastrikt, naturskjønt, perfeksjonistisk, tradisjonsrikt og trygt. Den japanske drømmen ser ulike ut for ulike mennesker.
For meg er det møtet med alt dette som gjør Japan.
PER SUNDBERG
TEMA-reiseleder i Asia
”Religion, historie og Asia har alltid intressert meg. Det er så spennende og morsomt å få følge utviklingen i disse landene på plass. Like morsomet er det å møte nysgjerrige og hyggelige reisende. INgen dag og ingen gruppe er den andre lik.»Relaterte reiser
