Beaujolais – vinlandet mellom Lyon og Bourgogne
Reiseartikler
Beaujolais begynner der Lyon toner ut. Byens markeder og bouchons ligger igjen i bakspeilet, men veien nordover blir raskt smalere, mykere og mer landlig. Åsene reiser seg i lange bølger, små steinhus klamrer seg til skråningene, og vinrankene ligger som håndskriftlinjer over landskapet. Regionen er verken storslått eller vanskelig å nå – snarere som en velplassert mellomrett: akkurat der den skal være, mellom storbyens appetitt og Bourgognes mer formelle salonger.
Landskapet mellom elven og fjellene
Geografien forklarer mye. Beaujolais er et langstrakt vinbelte, med Saône-dalen i øst og Massif Central som en kjøligere rygg i vest. I nord dominerer granitt og skifer – jordsmonn som ofte gir viner med spenst, tydelig syre og en rød frukt som minner mer om tranebær og kirsebær enn om syltetøy. Lenger sør blir innslagene av leire og sandstein vanligere, og vinene tenderer mot en rundere stil. Det er den samme druen som taler – men underlaget endrer stemmen.
Navnet er eldre enn vintrendene. Beaujolais kommer fra Beaujeu, den middelalderske byen som en gang var regionens administrative sentrum. Herrene av Beaujeu styrte området i århundrer, og da maktens tyngdepunkt flyttet ut i vinmarkene, fulgte navnet med. Det minner oss om at vin sjelden blir til av romantikk alene – den springer ut av geografi, kontroll og handel, og først senere får den sin poesi.
Vinkultur siden romertiden
Vinkulturen her går langt tilbake. Romerne plantet vin langs handelsrutene i Saône-dalen, og i middelalderen tok klostre og ordener over mye av arbeidet: de ryddet, dokumenterte og gjorde vin til en del av hverdagsøkonomien. Senere kom jernbanen og forandret alt. Da transportene ble raskere, kunne ungt og friskt vin selges lenger unna – og plutselig var Paris et marked, ikke bare en fjern drøm.
Det finnes også en historisk hendelse som kaster en lang skygge – og samtidig forklarer hvorfor Beaujolais i dag er Gamays store scene. I 1395 utstedte hertugen av Bourgogne, Philippe le Hardi, en berømt forordning som kritiserte Gamay og favoriserte Pinot noir i Bourgogne. Gamay fikk i praksis et rykte som «feil drue på feil sted», og dens fremtid ble i stor grad knyttet til Beaujolais, der den trivdes, og der produsentene lærte å hente frem mer enn bare lettdrikkelighet.
For å forstå Beaujolais i dag holder det ikke å si «lett rødvin». Regionen har et tydelig hierarki: Beaujolais, Beaujolais-Villages – og så de ti cruene med sine profilerte stedsnavn: Saint-Amour, Juliénas, Chénas, Moulin-à-Vent, Fleurie, Chiroubles, Morgon, Régnié, Brouilly og Côte de Brouilly. Her blir forskjeller i jordsmonn og beliggenhet mer enn nerdete detaljer. Noen viner er florale og myke, andre strammere og mer strukturerte – med et grep som får tankene til å dreie mot mat heller enn bare «å nippe».
Og så har vi sirkuset – det som både har hjulpet og skadet regionen: Beaujolais Nouveau. Lanseringsdagen ble fastsatt i 1985 til tredje torsdag i november, og plutselig hadde vinverdenen et årlig startskudd. Det er lett å avfeie Nouveau som et markedsstunt, men fenomenet sier noe viktig om Beaujolais: her finnes en kultur for umiddelbarhet. Vinen skal ikke alltid ligge og vente på det rette øyeblikket; noen ganger skal den åpnes fordi det er torsdag, fordi noen stakk innom, fordi maten er klar.
Som reisemål er Beaujolais befriende konkret. Små domener med et skilt ved innkjørselen, veier som følger åsenes form, og landsbyer der man finner bakeri, kafé og en enkel lunsj uten å måtte lete. Og Lyon er nær: markeder når man vil utforske, bistroer når man vil bli servert, og en gastronomisk selvfølge som gjør at vinlandet kan bli en dagstur – eller omvendt, at vinlandet er grunnen og Lyon avslutningen.
Gamay trives med mat som har nok salt og fett til å møte syren: charcuterie, paté, lagrede oster, kyllingretter og soppbaserte retter. Det fine er at det fungerer uten store fakter. Beaujolais er på sitt beste når man slutter å forsøke å imponere vinen og i stedet lar den gjøre jobben sin: løfte maten, rense ganen og holde samtalen i gang.
Mellom det unge og det som får modne
Beaujolais er altså ikke «Bourgogne light» og heller ikke bare Nouveau-fest. Det er en region der historien sitter i veggene, men der vinen fortsatt er tett på hverdagen. Her finnes både den raske gleden i det unge vinet og den mer ettertenksomme siden i cru-flaskene. Og nettopp denne kombinasjonen – det direkte og det fordypede – er ofte det som gjør et sted verdt å vende tilbake til.
TEMA reiser til Lyon og Beaujolais. Les mer om rundreisen her.
