Dagsprogram
2023–2024

Dag 1. Avreise mot Indokina
Avreise fra Skandinavia.

Dag 2. Saigon, eller Ho Chi Minh-byen
Velkommen til pulserende og travle Saigon, Vietnams økonomiske knutepunkt der du umiddelbart får en følelse av at "det er her det skjer". Skyskrapere reiser seg på den andre siden av Saigonelven, og står i sterk kontrast til statuer av historiske vietnamesiske heltekonger isolert i en rundkjøring på en franskplanlagt aveny. Motorsykler, biler, syklister og ambulerende gatekjøkken sloss om plassen blant tropiske regntrær. Få steder i verden har et mer spennende gatebilde enn Saigon. Byen bærer på en lang historie, fra Khmer-bosetting til vietnamesisk handelssentrum, fransk kolonihovedstad og innflytelsen som amerikanerne hadde under det som her er kjent for "den amerikanske krigen". Under krigen oppholdt krigskorrespondentene seg på takterrassene til hotell som Rex, Majestic og Caravell og rapporterte fra det som kalles "five o'clock follies". I dag er Vietnamkrigen historie og Vietnams økonomiske under har gitt landet kallenavnet "den nye dragen", eller "den lille dragen i Kinas skygge".

I Saigon dufter det fra pho-kjøkkenet og av nytraktet kaffe, men her finner du også det moderne vietnamesiske kjøkkenet representert, og mikrobryggerier som for eksempel "Mørkets hjerte". Etter ankomst drar vi på en tur med cyclo i Saigon. Denne trehjulingen, med to hjul foran og et dobbelt sete, ble populær under den franske epoken i Vietnam. Vi ser den gotiske katedralen – ett av Saigons landemerker, samt det gamle postkontoret, som nesten ser ut som en gammel jernbanestasjon.

Om kvelden gjør vi oss kjent med det vietnamesiske kjøkkenet.

Dag 3. Saigon og Cu Chi-tunnelene
Vi bruker formiddagen til å besøke de berømte og beryktede Cu Chi-tunnelene. Tunnelene ble bygget og brukt av frigjøringsbevegelsen FNL før og under Vietnamkrigen. Det er en opplevelse å se disse kilometerlange tunnelene, noen steder bygget i tre etasjer under jorden med sove- og konferanserom, sykehus med mer. Noen av tunnelene ble bygget rett under de amerikanske basene, noe som muliggjorde raske angrep og forsvinninger.

Etter lunsj drar vi tilbake til Saigon. Turen tar oss langs byens tradisjonsrike og franskinspirerende avenyer. Vi fortsetter med et besøk i det tidligere presidentpalasset, der de nordvietnamesiske stridsvognene som først brøt seg gjennom de enorme portene 30. april 1975 fortsatt står igjen. Omvisningen tar oss gjennom overdådige møtesaler og hemmelige kommunikasjonsrom. Sør-Vietnam kapitulerte kort tid etter og byen byttet navn til Ho Chi Minh-byen. Før Saigons fall ble nesten alle amerikanere evakuert fra Saigon, sammen med mange sørvietnamesere. Evakueringen ble kjent som "Operation Frequent Wind", den største helikopterevakueringen i historien.

Etter all krigshistorie avrunder vi dagen på Ben Thanh-markedet. Et perfekt sted for å handle alt som er typisk vietnamesisk. Her finner du alt fra tradisjonelle Ao-Daidrakter til vanilje- og hasselnøttbrent kaffe.

Dag 4. Mot Mekongdeltaet – de ni dragenes elvedelta
I dag forlater vi Saigon for det tradisjonelle livet på landsbygda. Langs veien ser vi flere av den spesielle Cao Dai-sektens fargerike templer. Vi besøker ett av dem. I boken "Den stille amerikaner", beskriver hovedpersonen Fowler caodaismen på følgende måte: Minst en gang i året feirer caodaistene en fest ved pavestolen i Tanyin, som ligger 80 kilometer nordvest for Saigon. Det gjøres for å minnes et år med frigjøring eller en erobring eller til og med en buddhistisk, konfusiansk eller kristen fest. Kapittelet om caodaismen pleide alltid å være det mest populære blant de besøkende. Caodaismen som ble oppfunnet av en embetsmann i Cogin, utgjorde en syntese av de tre religionene. Pavestolen lå i Tanyin. En pave og kvinnelige kardinaler. Profetier per psykograf, Victor Hugo som helgen. Kristus og Buddha så ned fra katedraltaket på Walt Disneys østlige fantasi med drager og slanger i technicolor.

Underveis ser vi også risbønder arbeide. Cirka 40 % av Vietnams landareal brukes til jordbruk, og Mekongdeltaet er et av verdens største jordbrukssystemer for risdyrking. Ved Cai Be kommer vi til en av Mekongdeltaets sideelver, Tien Gang eller den øvre Mekongelven.

I tusenvis av år har ulike typer båter vært deltafolkets eneste transportmiddel, ettersom sideelvenes varierende vannivåer umuliggjorde et stabilt veinett. I deltaet ligger det flere øyer som er kjente for sine høykvalitetsavlinger av drageøyefrukten og for sin produksjon av godsaker som for eksempel rispopkorn og kokostoffée.

Vi fortsetter med en tradisjonell elvebåt og opplever livet rundt elven. Før vi reiser videre spiser vi lunsj i hagen hos en familie. Bussen tar oss over den lave Mekongelven til Can Tho på den andre siden av elven, og her sjekker vi inn for natten.

Dag 5. Det flytende markedet i Can Tho og videre mot Chau Doc
Tidlig om morgenen tar vi båt til det flytende markedet i Can Tho, en uforglemmelig opplevelse. Båteierne henger opp frukt og grønnsaker på bambusstenger slik at alle kan se de flotte varene deres. Deretter drar vi tilbake til hotellet for å spise frokost før vi kjører dypere inn i Mekongdeltaet med buss. 

Når vi kommer frem til Chau Doc drar vi ut på Bassacelven til en steinbitfarm. Steinbit er en av Vietnams store eksportvarer. Deretter fortsetter vi videre til en by der chamfolket bor. I den lille chambyen møter vi et muslimsk samfunn. Chamfolket er ett av Sørøst-Asias store kulturbærende folk, men på 1300-1400-tallet ble kongeriket deres sakte, men sikkert spist opp av vietnameserne. Chamfolket er nå spredt i land som Kambodsja, Vietnam og Malaysia.

Dag 6. Med båt til Phnom Penh
Dagens mål er Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Reisen med båt på Mekongelven, går gjennom meget vakre omgivelser og beregnes ta cirka fire–seks timer, inkludert tid for pass og visumhåndtering. Ta med hele, rene US-dollar til visumet (les mer i visumseksjonen).

Mekongelven begynner høyt oppe i Himalayafjellene i Tibet på 5100 meters høyde der den stormer vilt gjennom raviner 85 kilometer østover, deretter går den sørover og ned til 2000 meters høyde før den fortsetter 120 mil til gjennom sørlige Kina. Elven danner så en 200 kilometer lang grense mellom Myanmar og Laos. Senere når elven Det gylne triangelet og deretter er det den lavere Mekong som renner gjennom Laos til Luang Prabang. Etter hvert utvider elven seg og blir opptil fire kilometer bred og så dyp som opptil 100 meter med 4000 øyer. Ved Khonefallene i sørlige Laos er elven ikke lenger farbar. Vannmengden som passerer gjennom disse fallene, er like høye som i Niagarafallene. Kambodsjanerne får 60 % av sitt totale proteinbehov fra fisk fra Mekongelven. I elven lever noen av verdens største ferskvannsfisker. Mekong fortsetter inn i Vietnam der den blir enda bredere og får navnet "de ni dragers elv". Til slutt renner elven ut i Sør-Kina-havet.

Det er lett å se hvordan landskapet endres fra tett befolket i Vietnam til store områder med rismarker uten like mange bosatte mennesker på den kambodsjanske siden. De sylinderformede hattene til risbøndene blir til runde hatter eller kramaer (khmer-hodeskjerf). Velkommen til Khmerriket!

Phnom Penh ble hovedstad allerede i 1453, da Angkor falt for det siamesiske angrepet. I 1863 utropte franskmennene igjen byen til sete for kongelige og hovedstad i sitt koloniale len. Vakre, palasslignende bygninger i fransk kolonistil og enorme arkitektoniske skatter fra det gamle Khmerriket blandes med falleferdige hus og boligblokker. Samtidig som skyskraperne vokser i raskt tempo.

Vi spiser lunsj i Phnom Penh før vi tar fatt på den mørke og skremmende nåtidshistorien. Da Røde Khmer tok makten 17. april 1975 begynte en av historiens mest makabre regimer sine utrensninger. Røde Khmer stilte barn mot voksne, kvinner mot menn og fremfor alt by mot landsbygd. De kambodsjanske byene ble tømt under påskudd av at amerikanerne ville bombe byene. Byfolket ble oppfordret til å pakke for tre dager. For de som overlevde, ble de tre dagene til hele tre år, åtte måneder og 20 dagers fravær.

År null hadde begynt, markeder, religion og mote, alt ble oppløst.

En mystisk bevegelse, Angkar, som betyr organisasjonen, hadde kontrollen og renset ut alle som kunne utgjøre den minste trussel. Et mer paranoid regime må man lete lenge etter. Hele befolkningen ble gjenstand for et makeløst jordbrukseksperiment der de, helt uten moderne metoder, håpet å gjenta suksessen til det gamle Angkorrikets med flere risavlinger i året.

I fengselet Toul Sleng, som tidligere var en videregående skole, ble kanskje så mange som 20 000 påståtte såkalte kontrarevolusjonærer torturert bak to lag med elektrisk piggtråd og bølgeblikk. Her ble tilståelser tvunget frem av alle, både skyldige og uskyldige. Når de var torturert nesten til døde, ble de kjørt til Killing Fields der de måtte grave sin egen grav. Ved dødens marker ser du et gripende monument som inneholder benrester og kranier av brutalt henrettede, både fra barn og gamle (se filmen The Killing Fields med John Malkovich for en bakgrunn til denne uhyggelige epoken i Kambodsjas historie.)

Grusomhetene som Kambodsjas folk måtte tåle frem til 1979 er blant de verste forbrytelsene i verdenshistoriens. Røde Khmer fordrev og henrettet sannsynligvis mer enn to millioner mennesker. Kambodsja har i dag en ung befolkning der de fleste er født etter 1979. Dagens Phnom Penh prøver nå å bli en av Sørøst-Asias nye metropoler.

Kvelden er til egen disposisjon. I dag har Phnom Penh mye å tilby og det finnes mange kaféer og koselige takbarer der du kan ta en drink. Foreign Correspondents Club kan være et tips, en klassisk bar og restaurant i Phnom Penh.
Hang Chau Speedboat Chau Doc to Phnom Penh 18th Feb 07.30 to 13.30, booked by EXO travel.

Dag 7. Phnom Penhs høydepunkter
Byrundtur i Phnom Penh. Under kong Sihanouk ble Phnom Penh bygget ut for å bli en verdig hovedstad. Brede boulevarder, parker og mye Art Deco inspirerte monarken.

I dag ser du ut over hovedstaden fra Wat Phnom, en kunstig ås med et tempel som forteller legenden om Phnom Penhs grunnlegger.

Phnom Penhs arkitektoniske stolthet er palasset med sin sølvpagode og imponerende sal for den viktige "smaragdbuddhaen". Navnet sølvpagoden har den fått takket være alle sølvplatene som pryder gulvet. Sammenlagt er det totalt 5329 sølvklinker og de veier 1,125 kg hver. Oljelampene i taket er fra Frankrike. I tillegg kan du se over 1600 gaver fra ulike land…

Inne står det også en 90 kilos Buddah i gull med begge hendene vendt utover. Buddhaens er pyntet med 2086 diamanter, den største i pannen veier hele 25 karat. Bak Buddhaene står kongens bærestol, en palankin, som er dekket med 23 kilo gull. Det kreves åtte personer for å bære den.

På nasjonalmuseet får vi en innføring i khmerfolkets evne til å skulpturere og en utmerket bakgrunn til Angkor-tidens kunstskatter. Museet rommer ikke mindre enn 5000 gjenstander i en smakfull bygning designet i klassisk Khmer-arkitektur.

Om ettermiddagen frister det kanskje å utforske "det russiske markedet". Gjør deg klar til pruting.

Dag 8. Kambodsjas landsbygd, friterte edderkopper i Skuon og Sambor Prei Kuk
Om morgenen kjører vi nordover mot Siam Reap. Underveis stopper vi i Skuon, som ligger 55 km nord for Phnom Penh. Byen er først og fremst kjent for at innbyggerne her spiser edderkopper. Disse edderkoppene ble vanlige på menyen under Røde Khmers brutale regjeringstid da det var mangel på mat og sulten var utbredd. Når det gjelder edderkoppene selv, de er store, svarte og hårete. De lever under jorden og jegere frister dem med agn før de fanger dem. Etter en gjennomsnittlig fangst på rundt 200 edderkopper, selges de til selgere som frityrsteker dem. Beina og hodet spises først, å sluke den store magen er et personlig valg. Mange av lokalbefolkningen påstår at magen er den beste delen.

Senere på dagen får du en introduksjon til noen av de pre-angkorianske templene i Sambor Prei Kuk. De utgjør definitivt de vakreste eksemplene fra pre-angkoriansk tid og er datert til ca. 615–650 e.Kr. Her ligger det mer enn hundre mursteinstempler spredt rundt i den frodige vegetasjonen i det som antakelig var hovedstaden i Chengla-riket. Tempelstilen anses å ha lagt grunnlaget for det vi ser fra den angkorianske perioden og er en av UNESCOs verdensarver.

Etter ankomst til Siam Reap venter en stor opplevelse med Phare Cambodia Circus show om kvelden. Sirkuset ble grunnlagt av flyktninger under Røde Khmers epoke. Phare-sirkuset har hjulpet 100-vis av khmerer å overvinne traumer ved å praktisere skuespill. Forestillingen er en veiledning gjennom det moderne livet i Kambodsja der vi får oppleve både sang, dans og ikke minst akrobatikk.

Dag 9. Hel dag i Angkor med Ta Prohm, Bayon, Angkor Wat og gondoltur i vollgraven
Angkor er et vidstrakt område. Her finnes det praktfulle bygninger som har utsmykket jungelens grønske som edelstener i over tusen år. Angkor var i flere hundre år en stormakt i Sørøst-Asia.

Da den franske orkidéekspedisjonen på 1800-tallet fant Angkors templer overgrodde med jungel lot de ett tempel, Ta Prohm, forbli i den tilstanden det ble funnet. Ved synet av dette tempelet er det lett å forstå at disse franske botanikerne ble forbauset. Mens de var opptatte av å kartlegge orkidéer og sommerfugler i den dype jungelen, oppdaget de plutselig smilende ansikter, guddommelige steinfigurer og altere. Magien fremheves av at alt er pakket inn og nesten skjult av de enorme trærnes over 40 meter lange luftrøtter.

Ta Prohm-tempelet har blitt kjent gjennom Angelina Jolie og filmen Tombraider. Det såkalte jungeltempelet.

Den tidligere millionbyen Angkor Thoms mektige, syv meter høyde bymurer med vakttårn beskyttet verdens største by på den tiden. Enorme snirklete Nagaslanger flankerer broen over vollgravene og den gamle kongebyens mest betydningsfulle tempel, Bayon.

Khmerenes arkitektoniske dyktighet er manifestert blant mylderet av terrasser og trapper der kunstneriske systemer forbinder dammer og kanaler. Bygningene er dekorert med hundrevis av smilende ansikter som ser ut som de ser ned på besøkende. Buddhistmunker sitter gjerne her og mediterer.

Den mest kjente tempelskatten, Angkor Wat, ble dedikert til kong Suryavarman II. Han betraktet seg selv som en inkarnasjon av den hinduistiske guden Vishnu. Inngangen til Angkor Wat er imponerende – du nærmer deg helligdommen på en 350 meter lang steinbro over den enorme vollgraven. Det sentrale tabernaklet prydes av et over 6000 meter langt basrelieff, et av verdens lengste.

Hvis været tillater det, avsluttes dagen med en solnedgangstur i en liten gondol i Angkors vollgrav der drikke blir servert og du får en mulighet til å fundere over Angkors storhet og nyte solnedgangen. 

Dag 10. Luang Prabang i Laos
Vi nyter en avslappende formiddag før vi forlater Kambodsja og flyr til Laos og verdensarvbyen, også den tidligere hovedstaden, Luang Prabang.

Det gamle navnet på Laos var Lang Chang, som betyr "Landet til millioner av elefanter". Luang Prabang oser av stillhet og ro, samtidig som byen glitrer av prakt. Herfra styrte de laotiske kongene landet i 600 år fra 1353. Luang Prabangs arkitektur er en utstøkt blanding av indokinesisk fransk kolonistil blandet med de gylne laotiske templene med sine røde tak.

Belle époque var tiden (rundt 190–1914) da franskmannen levde i en tid med bekymringsløs optimisme for fremtiden og oppførte monumenter deretter. Det var da franske operahus ble landemerkene i indokinesiske hovedsteder. Luang Prabang har likevel ikke noe av Saigons eller Hanois storhet, uten snarere smelter det franske inn i miljøet som allerede finnes her med kuperte fjell og gullglitrende templer med lave, overlappene og utskytende tak.

I Luang Prabang introduserte franskmennene nye byggematerialer som mur og keramikktak. Hovedsakelig var arkitekturens formål å beskytte innehaveren fra sterk sol og kraftig monsunregn. Husene har ofte ordentlige utstående tak, lange smale vinduer, franske verandaer og balkonger samt imponerende entréer.

Det var store romslige hus som hadde behov for flere tjenere, kokker og gartnere. Ett av eksemplene på tankegangen under "belle époque" var at takene skulle være like høye i et rom som rommet var brett. Vinduene dekket totalt en tredjedel av overflaten. Denne stilen ble blandet med typiske laotiske motiver og idéer, og en interessant indokinesisk "hybrid" ble utviklet.

Luang Prabang har vært en verdensarv siden 1995 og det er de 34 bevarte templene (det fantes mer enn 60 fra begynnelsen) samt de 443 "sivile" bygningene som utgjør verdensarven.

For franskmennene var Laos ett Shangri-la med melk og honning der. Det er høy sjarmfaktor i Luang Prabang – nesten like uvirkelig å befinne seg på et sted der det fra kaféene dufter fra nytraktet kaffe og varme bagetter og hever du blikket måper du garantert over pagodenes gullglitrende tårn og tinder.

Dag 11. Nam Ou og Pak Ou-grottene
Om formiddagen nyter vi et elvecruise på Mekong der grønnkledde fjell stuper bratt ned i elven, og her og der flyter vi forbi små lokale byer langs strandkanten. Her flyter Mekong gjennom fjellandskapet og elven trafikkeres av de typiske, langsmale laotiske passasjerbåtene. Laos savner kyst, så Mekong er landets virkelige livline. Vi går i land ved de hellige Pak Ou-grottene som huser en fascinerende blanding av Buddhaer fra ulike århundrer.

I dag besøker vi også noen av de overdådige monumentene i denne UNESCO-fredede byen som Wat Xieng Thong.

Kanskje du tar deg opp til toppen av byens utsiktspunkt Mt Phousi.

Dag 12. Høyhastighetståg fra Luang Prabang til Vientiane (ca. 2 timer)
I den tidlige morgendisen vandrer munkene i sine safranfargede drakter og gjør sin daglige matinnsamling, alt mens lokalbefolkningen handler ferske råvarer på de travle markedene. Å gi mat til munkene er en viktig seremoni i theravadabuddhistiske land.

I Luang Prabang ser du også The museum of Traditional Art and Ethnology. Her får du et kulturelt innblikk i hvilke folkeslag som bor i Laos og deres drakter og tradisjoner.

Deretter reiser vi til hovedstaden Vientiane med et semi-høyhastighetstog. Landskapet i Laos består av teakdraperte fjell og dype daler og landsbygda er veldig fascinerende. Før byggingen av den 422 kilometer lange jernbanelinjen som ble innviet i desember 2021, så hadde Laos bare syv kilometer med jernbane.

Vientiane, som har fått et franskklingende navn (heter egentlig Vienchang), er regionens minste hovedstad. Her bor ca. 10 % av landets befolkning. Sammenligner du Vientiane mot nabolandenes hovedsteder er byen liten, men sammenlignet med de andre byene som finnes i Laos, så er den hektisk og trafikkert.

Rundreisen avsluttes i med en byrundtur i Vientiane, der du blant annet får se den merkelige "vertikale rullebanen", Patuxai. Byens egen triumfbue. Ryktene sier at pengene egentlig skulle gått til en flyplass, men det ble ikke helt slik. Så denne triumfbuen ble oppført på 1960-tallet i stedet.

That Luang er byens helligste stupa og et karakteristisk landemerke for Vientiane. Her feires de viktigste festivalene og tårnet har en historie som går helt tilbake til 1566.

Avhengig av togtider fra Luang Prabang gjør vi byrundturen dag 12 eller 13.

Om kvelden spiser vi en felles avskjedsmiddag.

Dag 13. Tid på egen hånd i Vientiane
Tid til egen disposisjon frem til avreise til Bangkok. Flyet hjem til Norge går deretter fra Bangkok på kvelden.

Dag 14. Hjemkomst
Fulle av nye inntrykk fra Indokina lander vi hjemme i Skandinavia.