Fottur på østre KretaAgios Nikolaos, palmestrand og Zakrosravinen

Dagsprogram
2023–2024

Dag 1 – Ankomst Kreta
Flyet fra Skandinavia lander i Chania på nordvestre Kreta, og TUIs personale på flyplassen hjelper deg til rett transportalternativ. Turen til hotellet skjer med buss eller taxi. TEMAs reiseledere møter deg på hotellet og ønsker deg velkommen. Avhengig av ulike ankomsttider til Kreta, kan reiseledere lande senere enn noen av gjestene. Vi bor i Rethymnon den første natten.

Dag 2 – Fottur rundt Elefterne
Dagens fottur på cirka fem kilometer slynger seg blant Elefternes arkeologiske utgravninger. Vi rusler forbi ulike tidsepoker, alt fra doriske og hellenistiske minnesmerker til romerske byruiner.

Elefterne består av to dype daler med en odde med bratte skråninger i midten, noe som gjorde området lett å forsvare ovenfra. Helt siden tidlige tider har man kunnet lede vannet fra høyfjellet bak Elefterne ned i dalene, noe som har gjort det mulig å drive et allsidig jordbruk. Vi besøker også underjordiske vannsisterner som antas å ha blitt bygd av romerne rundt vår tidsregnings begynnelse.

Vi passerer ruinene av en bysantinsk basilika. Det var her en av Kretas biskoper hadde setet sitt. På 600-tallet ble den store basilikaen bygget, men den ble lagt i ruiner på 800-tallet av angripende arabere.

Vi dekker opp til pikniklunsj ved en gammel kirke (Agia Anna) og nyter utsikten mens vi smaker på greske delikatesser. Etter pikniken fortsetter vi til landsbyen Old Eleftena der bussen venter på oss.

Reisen fortsetter deretter til den lille byen Sitia på østre Kreta der vi stopper i tre netter. Om kvelden samles vi for en felles velkomstmiddag på en hyggelig taverna.

Dag 3 – Fottur i Zakrosravinen
Om morgenen kjører vi til Kretas østligste del og landsbyen Zakros. Her begynner den cirka åtte kilometer lange fotturen gjennom den vakre ravinen, som også kalles Dødens ravine. Navnet kommer fra det faktum at minoene for 3500 år siden begravde sine døde i grotter som ble funnet i ravineveggene. Raviner er karakteristiske for den kretiske naturen, forårsaket av landheving og vannerosjon. I dag kjenner man til drøye 250 raviner på øya og mange av dem har fungert som transportveier mellom de høye fjellene og kysten. Likevel er det langt fra alle det er mulig å gå gjennom. Ravinene har gjennom årtusener beskyttet vegetasjonen under ekstreme værforhold og dermed bidratt til at et stort antall endemiske planter har blitt utviklet på øya. De har også beskyttet kreterne selv under urolige tider som krig og revolusjoner.

Dagens tur fører oss gjennom landsbyen Zakros og inn i ravinen, der høye rødfargede vegger stiger opp til 350 meters høyde. Store steinformasjoner rager opp fra ravinebunnen der gamle platantrær og oleanderbusker vokser vilt. I ravineveggene bor det en del rovfugler, blant annet gribber og ulike falker, som svaler og ravner.

Vel fremme ved den lille strandbyen Kato Zakros er det tid for lunsj. Her er det også mulig å besøke det minoiske palassområdet som ble gravd frem først på 1960-tallet. Arkeologene har funnet vakre vaser, som i dag kan ses på Det arkeologiske museet i Heraklion. Før vi forlater Kato Zakros tar vi et avkjølende bad og noe kaldt å drikke, før bussen kjører oss tilbake til Sitia.

Kvelden i Sitia er på egen hånd. Vi anbefaler deg å besøke en av tavernaene ved strandpromenaden, smake på lokale småretter kalt "meze" og se på folkene som rusker forbi på den såkalte voltaen.

Dag 4 – Fottur fra Palekastro til palmestranden Vai
Området rundt Palekastro var bebodd allerede under den minoiske tiden for 3500 år siden. Her fantes det en hel minoisk by kalt Rousoulakkos med en viktig havn mot sør og den tidens stormakt, Egypt. Utgravningene som startet på begynnelsen av 1900-tallet fortsetter den dag i dag. Like ved, på toppen av fjellet Petsofas, var det også et fristed for minoernes religiøse ritualer. Der har det blitt funnet offergaver laget av leire.

Stranden Vai huser den ene av Kretas to palmeskoger med den ekte kretiske palmen (Phoenix theophrasti) som bare vokser to steder på øya. Denne palmen er klassifisert som utrydningstruet og her i Vai er det skapt et naturfredet område rundt palmene for å beskytte dem fra for mye turisme.

Dagens fottur på cirka åtte kilometer kan med god grunn kalles for en badestrandvandring. Vi går langs den bølgende kyststien fra Palekastro-området til palmestranden Vai. Underveis passerer vi små bukter som frister med lyseblått vann.

Etter et oppfriskende bad i bølgene fortsetter vi turen tilbake mot Sitia. Underveis stopper vi ved Toplouklosteret for en lett lunsj.

Om kvelden drar vi hjem til en lokal familie for en lærerik og velsmakende kveld. Vi får lære å lage noen kretiske spesialiteter som vi senere nyter til middag. For å få et innblikk i øyas lokale produkter, prøvesmaker vi olivenolje, vin og den sterke kretiske drikken raki eller tsikoudia, som den kalles lokalt.

Dag 5 – Fottur rundt halvøya Kolokitha
Kolokithahalvøya ligger rett ovenfor den fasjonable feriebyen Elounda og den korte kanalen som skiller halvøya fra fastlandet ble gravd på slutten av 1800-tallet. Under kanalbyggingen ble det funnet ruiner av en kristen basilika som ble bygget på slutten av 400-tallet på stranden på Kolokitha. I dag kan vi se gulvmosaikken av denne en gang så staselige bygningen. På halvøya finnes det også noen andre kirker som ble bygget i middelalderen og som nå har blitt restaurert.

Dagens fottur starter i Elounda og underveis ser vi store saltpanner der man så sent som i begynnelsen på 1970-tallet tørket salt fra havvannet. Nå trives mange havfugler i dette grunne vannet. Vi passerer ruinene av Olous, den sunkne byen, som under den hellenistiske perioden var en viktig bystat. På grunn av landsynking forsvant byen sakte i bølgene. På vindstille dager kan man se noen gater og husruiner under vannflaten like utenfor Kolokitha.

Fotturen, som er cirka åtte kilometer, tar oss rundt halvøya. Vi rusler langs grusveier og svingete stier midt i all denne historien med havets vide horisont som følgesvenn. Vi duker opp til pikniklunsj på stranden og de som vil kan ta et bad i de blåskimrende bølgene.

Etter vandringen reiser vi videre til Agios Nikolaos, hvor vi overnatter de to siste nettene. Stedet var opprinnelig en ruinby som ble bygget opp igjen i 1870. Sjøbårne italienere oppdaget under et seilas den vakre bukten som Agios Nikolaos ligger i og bukten ble døpt Mirabello. Selve stedet fikk navnet sitt etter sjømennenes skytshelgen som også har et kapell tilegnet seg midt i byen.

I Agios Nikolaos kretser livet først og fremst rundt havnen og Voulismenisjøen (den bunnløse saltvannssjøen). I Voulismenisjøen kan du bade som en gudinne. Legenden sier nemlig at gudinnen Athena badet her.

Dag 6 – Fridag med mulighet for å besøke Spinalonga
Dagen er uten program, men du kan bli med reiselederen på en liten oppdagelsestur i byen. Her kan du også besøke det arkeologiske muséet med smakfullt utstilte gjenstander fra ulike tidsepoker på østre Kreta.

Fra Agios Nikolaos er det også mulig å besøke den berømte øya Spinalonga. Øya ble befestet første gang allerede under den hellenistiske perioden, noen hundre år før vår tidsregning begynte. Festningene som vi ser på øya i dag, ble bygget av venetianere på slutten av 1500-tallet. Da forsøkte de å beskytte de østre delene av Kreta fra ottomanene, som allerede seilte langs Kretas strender. I dag er øya Spinalonga mest kjent for sin spedalske koloni som var her på 1900-tallet.

Dag 7 – Fottur i Miliravinen
I dag forlater vi Agios Nikolaos og pakker koffertene på bussen og pikniklunsjen i ryggsekkene før vi drar til Miliravinen for ukens siste vandring.

Turen vår i dag er cirka 3 km i Miliaravinen, en utrolig grønn pulsåre gjennom ravinen. I ravinen ligger det to forlatte landsbyer, Pano Mili (de øvre møllene) og Kato Mili (de nedre møllene), flere små kirker og et stort antall ruiner av vannmøller, hvorav en mølle er renovert slik at du kan få en idé om hvordan de fungerer. Vannmøllene har eksistert i området siden slutten av 1500-tallet og noen var i bruk helt frem til 1900-talet. Byen har vært forlatt siden 70-tallet da det ble advart mot jordras i byene og den siste innbyggeren flyttet ut i 1972. Stien mellom byene er den eldgamle transportveien som forbandt byene med omverdenen.

I tillegg til lyden fra strykene i Milielven, som har vann hele året, kan vi nyte vakker fuglesang mens vi går. I skogen ved stien vokser det ville oliventrær, morbærtrær, sypresser, ville frukttrær, mandel- og valnøttrær, og nede ved vannet trives store plataner som gir oss herlig skygge under den varmeste tiden på dagen.

Etter vandringen drar vi til Rethymnon der vi installerer oss på det allerede kjente hotellet. Om kvelden samles vi til en felles avskjedsmiddag i gamlebyen.

Dag 8 – Hjemreisedag
I dag er det tid for å reise tilbake til Skandinavia. Hvis flyet ditt går sent på dagen rekker du å utforske Rethymnons gamleby på egen hånd, dra på en utflukt til noen av øyas severdigheter eller nyte et bad i Middelhavet. Deretter kjører bussen deg til flyplassen.